NorgeStart
Studere i Norge som internasjonal student
Denne siden er oversatt fra engelsk med KI-hjelp og maskinkontrollert for språk. Den er ennå ikke gjennomgått av en morsmålsbruker — si fra hvis noe leses feil.
NorgeStart er en uavhengig privat tjeneste. Vi er ikke et offentlig organ, og vi har ingen tilknytning til, godkjenning fra eller tilhørighet til noen norsk myndighet. NorgeStart samler informasjon fra mange offisielle norske kilder på ett sted, og vi jobber for å holde den oppdatert. Likevel kan regler, satser og beløp endres når som helst, og vi kan ikke garantere at en side her alltid samsvarer med myndighetens nyeste ordlyd. Bekreft alltid med rett myndighet før du handler. Vi gir generell informasjon, ikke profesjonell rådgivning i juridiske, skattemessige, innvandrings- eller medisinske spørsmål, og vi tar ikke ansvar for avvik mellom denne siden og den offisielle kilden, eller for beslutninger tatt på grunnlag av den.
Innreise og hva det koster
- Offentlige universiteter i Norge er gratis for studenter fra EU/EØS og Sveits, og har krevd skolepenger av alle andre siden 2023. Hvor mye varierer mye mellom studieprogram og institusjon – ta beløpet fra universitetets egen side i stedet for fra et nasjonalt gjennomsnitt.
- Opptak til bachelor går gjennom Samordna opptak – frist 15. april (1. mars for noen grupper). Master: søk direkte til hvert universitet (frister des–mar for internasjonale).
- En semesteravgift gir deg studentstatus, rabatter og helsegoder. Hver studentsamskipnad setter sin egen sats, så sjekk din egen institusjons gjeldende beløp før du melder deg på.
- Mange masterprogrammer er helt på engelsk (NTNU, UiO, UiB, OsloMet, BI for økonomi).
Hva det faktisk koster å studere i Norge
- Offentlige universiteter er gratis for EU/EØS- og sveitsiske borgere – ingen skolepenger, verken på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå. Dette er grunnen til at Norge dukker opp på så mange lister over «gratis utenlandsstudier».
- Studenter utenfor EU/EØS betaler skolepenger siden 2023. Det varierer mye mellom studieprogram og institusjon, så sjekk universitetets egen side i stedet for et sammendrag.
- Alle betaler semesteravgift til studentsamskipnaden hvert semester. Hver samskipnad setter sin egen sats, så slå opp din institusjons gjeldende beløp i stedet for å budsjettere ut fra et gjennomsnitt. Den gir deg helsetjenester, rådgivning, trening og rimelige studentboliger, og den er det som gjør deg kvalifisert for studentkort.
- Beløpet du må dokumentere for studieoppholdstillatelse er det som overrasker folk: for 2026/2027 krever UDI 170 368 kr for et helt studieår med leveutgifter, eller 77 440 kr for høstsemesteret og 92 928 kr for våren. Det må stå på en norsk bankkonto eller institusjonens depositumskonto.
- Levekostnader er den virkelige utgiften uansett – studentbolig gjennom samskipnaden er langt billigere enn det private markedet, og køene åpner lenge før semesterstart.
- Lånekassen, det statlige lånefondet, er hovedsakelig for norske borgere og visse EU/EØS-studenter med arbeidshistorikk her. De fleste internasjonale studenter bør planlegge uten den.
Studentliv og penger
- Lånekassen (statlig lån/stipend – grunnlånet for en heltidsstudent er rundt 170 000 kr for studieåret 2026–2027, utbetalt over elleve måneder; sjekk lanekassen.no for nøyaktig gjeldende sats. En del blir omgjort til stipend hvis du består) – for nordmenn og noen utlendinger, inkl. EU-arbeidere/deres barn; sjekk dine rettigheter.
- Studentbolig via samskipnaden (SiO, Sammen…): NOK 4–7k/måned, stå i kø så tidlig som mulig; private rom 6–9k.
- Studentrabatter: 40 % avslag på kollektivtransport, rimelig treningssenter (SiO Athletica osv.), rimelig campusmat, kino/museumsavtaler – spør alltid «studentrabatt?».
- Studieoppholdstillatelse (utenfor EU) tillater 20 t/uke deltidsarbeid; typiske studentjobber: butikk, lager, assistent i omsorgsyrker, matlevering.
Skal du flytte til Norge, eller nettopp ankommet? NorgeStart forklarer norsk byråkrati, arbeid, skatt, bolig, helse og hverdagsliv på et enkelt språk.