NorgeStart
Flytte til Norge: opphold, D-nummer og fødselsnummer
Denne siden er oversatt fra engelsk med KI-hjelp og maskinkontrollert for språk. Den er ennå ikke gjennomgått av en morsmålsbruker — si fra hvis noe leses feil.
NorgeStart er en uavhengig privat tjeneste. Vi er ikke et offentlig organ, og vi har ingen tilknytning til, godkjenning fra eller tilhørighet til noen norsk myndighet. NorgeStart samler informasjon fra mange offisielle norske kilder på ett sted, og vi jobber for å holde den oppdatert. Likevel kan regler, satser og beløp endres når som helst, og vi kan ikke garantere at en side her alltid samsvarer med myndighetens nyeste ordlyd. Bekreft alltid med rett myndighet før du handler. Vi gir generell informasjon, ikke profesjonell rådgivning i juridiske, skattemessige, innvandrings- eller medisinske spørsmål, og vi tar ikke ansvar for avvik mellom denne siden og den offisielle kilden, eller for beslutninger tatt på grunnlag av den.
EU/EØS-borgere
- Hvis du er EU/EØS- eller sveitsisk borger, trenger du ingen oppholdstillatelse – du kan bo og jobbe fritt. Alle andre trenger normalt en tillatelse godkjent før reisen; se neste avsnitt. Opphold over 3 måneder → registrer deg hos politiet (registreringsordningen) én gang, gratis, nettbasert skjema + én time.
- Ta med: pass/ID, arbeidskontrakt eller dokumentasjon på midler/studier.
- Familie fra utenfor EU kan bli med deg etter EU-regler – se UDI.
Ikke-EU-borgere
- Du trenger oppholdstillatelse FØR du flytter (arbeid, studier, familie, sesongarbeid). De fleste søker fra hjemlandet via udi.no; saksbehandlingen tar uker–måneder.
- Etter ankomst: time hos politiet for ID-sjekk og oppholdskort; arbeidstakere kan bruke SUA-sentre (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kirkenes) som samler politi og skattekontor.
- Å jobbe uten gyldig tillatelse er et forhold som kan føre til utvisning – begynn aldri «uformelt mens papirene er under behandling» med mindre UDI eksplisitt tillater det.
Hvem kan faktisk jobbe i Norge
- EU/EØS- og sveitsiske borgere kan flytte hit og begynne å jobbe umiddelbart. Ingen tillatelse, ingen ventetid. Du trenger bare å registrere deg hos politiet innen tre måneder, og registreringen er gratis.
- Alle andre trenger oppholdstillatelse før de kan jobbe. Den vanligste veien er oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker, og den starter med et konkret jobbtilbud fra én navngitt arbeidsgiver – du kan ikke få den for å komme og se deg om.
- «Faglært» har en bestemt betydning: fullført yrkesfaglig utdanning på minst tre år på videregående nivå, eller en universitetsgrad, eller spesielle kvalifikasjoner fra lang erfaring i feltet.
- Det er et lønnsgulv. For en stilling som krever mastergrad må lønnen være minst 624 700 kr i året før skatt; for en stilling på bachelornivå, 545 400 kr. Lønn og vilkår kan aldri være dårligere enn det som er normalt i Norge for det arbeidet.
- Sesongarbeid har egen tillatelse – gårdsarbeid, turisme, ferieavlastning – og begrenser deg til seks måneder i løpet av tolv.
- Noen korte oppdrag under tre måneder krever ingen tillatelse i det hele tatt, og noen få yrker har egne ordninger. Sjekk UDI for din nøyaktige situasjon i stedet for å anta.
- Søknader fra ikke-EU/EØS-borgere har et gebyr; EU/EØS-borgere og deres nære familie betaler ingenting.
Å jobbe uten riktig tillatelse er ikke et lite administrativt problem: det kan avslutte jobben, tillatelsen og enhver fremtidig søknad. Hvis en arbeidsgiver sier at papirarbeidet kan vente, er det arbeidsgiverens risiko som blir overført til deg.
ID-nummer – nøkkelen til alt
- Opphold under 6 måneder → D-nummer (følger med søknaden om skattekort).
- Opphold 6+ måneder → meld flytting på et Skatteetaten ID-kontor innen 8 dager etter ankomst → fødselsnummer.
- Uten ID-nummer: ingen bankkonto, ingen BankID – dette er prioritet #1 ved ankomst.
- De to numrene gir ikke de samme rettighetene. Et D-nummer dekker skatt, bank og digitale tjenester. En fastlege følger av å være registrert som bosatt i en kommune – de fleste som bare har et D-nummer har ikke krav på fastlege, selv om nødvendig helsehjelp fortsatt er tilgjengelig for dem.
Det lange løpet
- Permanent opphold – hvor lenge du må ha bodd her: 3 år på arbeidstillatelse, eller på familieinnvandring med en norsk, nordisk eller annen utenlandsk borger som ikke har beskyttelsesstatus. 5 år hvis tillatelsen din er basert på beskyttelse (asyl), gjenbosetting som flyktning eller sterke menneskelige hensyn – og for familiemedlemmer av disse. «Sammenhengende» er strengt: ikke mer enn 3 måneder totalt uten gyldig tillatelse, og ikke mer enn 7 måneder utenfor Norge på treårsløpet (10 måneder på femårsløpet).
- Norsk og samfunnskunnskap – dette endret seg 1. september 2025. Du trenger ikke lenger å fullføre kurs i norsk og samfunnskunnskap. I stedet må du bestå en muntlig norskprøve på nivå A2 og en prøve i samfunnskunnskap på et språk du forstår. Det gamle A1-nivået gjelder bare hvis timen din hos politiet var før 1. september 2025.
- Du må også kunne forsørge deg selv – kravet folk oftest overser. Hvis du er mellom 18 og 67 år, trenger du en inntekt på minst 341 373 kr før skatt de siste tolv månedene, tjent av deg selv: ektefelles inntekt, gaver og sparing teller ikke, og flere NAV-ytelser (kvalifiseringsstønad, tiltakspenger, gjenlevendepensjon, bostøtte, barnetrygd, engangsstønad) teller heller ikke. Unntak finnes for heltidsstudenter, uførhet, langvarig sykdom og utsatte for overgrep i et forhold.
- En straffereaksjon utelukker deg ikke permanent, men den forsinker deg: en karanteneperiode gjelder, og lengden avhenger av straffen.
- Statsborgerskap: normalt 8 av de siste 11 årene i Norge, på tillatelser som hver er gyldige i minst ett år – noen grupper kvalifiserer tidligere, så sjekk din egen sak. Du må bestå en muntlig norskprøve på nivå B1 og enten statsborgerskapsprøven eller samfunnskunnskapsprøven på norsk. Dobbelt statsborgerskap har vært tillatt siden 1. januar 2020 – du trenger ikke å gi opp det statsborgerskapet du har.
- Norskkurs: gratis for flyktninger og noen tillatelsestyper via introduksjonsprogrammet; EU-arbeidstakere betaler vanligvis (kommunal voksenopplæring, Røde Kors' gratis språkkaféer).
Slik får du D-nummer, steg for steg
- Et D-nummer er et midlertidig norsk identifikasjonsnummer for personer som ikke er registrert som bosatt. Du kan ikke søke om det på eget initiativ – en arbeidsgiver, bank eller offentlig instans som trenger at du har det, ber om det for deg, og den vanligste veien er å søke om skattekort, som automatisk utløser et D-nummer. Du møter deretter til ID-sjekk personlig på et av Skatteetatens utvalgte kontorer, med pass. Et D-nummer er det skatt, bank og de fleste digitale tjenester trenger fra deg. Det gir deg ikke i seg selv en fastlege – de fleste som bare har et D-nummer har ikke krav på en – men du har fortsatt krav på nødvendig helsehjelp, som kommunen må sørge for.
- Du jobber midlertidig i Norge, eller har nettopp ankommet og er ennå ikke registrert som bosatt.
- Du har fått beskjed av en arbeidsgiver, en bank eller Skatteetaten om at du trenger et norsk identifikasjonsnummer.
- Du eier eiendom i Norge, sitter i styret i et norsk selskap, eller har på annen måte skatteplikt til Norge.
- Ikke deg hvis du flytter til Norge for mer enn seks måneder og registrerer deg som bosatt – da skal du søke om å melde flytting, som gir deg et fødselsnummer i stedet.
- 1. Få tak i det som utløser det – Du søker ikke om D-nummer direkte. Noe annet søker på dine vegne. For nesten alle nye arbeidstakere er det søknaden om skattekort, som ber om et D-nummer som en del av samme prosess. Banker, NAV, Kartverket og utlendingsmyndighetene kan også be om et.
- 2. Søk om skattekort – Gjør dette før din første arbeidsdag hvis du kan. Søknaden ber om arbeidskontrakten din og personopplysninger, og det er det som setter D-nummersøknaden inn i systemet.
- 3. Bestill time til ID-sjekk – Skatteetaten verifiserer identiteten din personlig. Timer bestilles gjennom Skatteetatens bookingsystem, og sjekken utføres ved 42 utvalgte skattekontorer – ikke alle kontorer gjør det, så sjekk hvilket før du reiser.
- 4. Møt personlig med passet ditt – Ta med originaldokumentet, ikke en kopi. Hvilket dokument som godtas avhenger av statsborgerskapet ditt (se nedenfor).
- 5. Vent på nummeret, og gi det til alle – Når det er utstedt, send det til arbeidsgiveren din umiddelbart, og bruk det når du åpner bankkonto. Arbeidsgiveren din kan ikke trekke riktig skatt uten det.
- Hva du må ta med: Nordiske borgere: pass, eller nasjonalt ID-kort som viser fotografi, statsborgerskap og kjønn. EU/EØS/EFTA-borgere: pass, eller nasjonalt ID-kort med fotografi og statsborgerskap. Alle andre: pass. Et nasjonalt ID-kort er ikke nok. Asylsøkere, flyktninger og ofre for menneskehandel: et norsk oppholdskort, reisebevis for flyktninger eller asylmottakskort godtas i stedet for pass. Arbeidskontrakten din, hvis D-nummeret kommer gjennom en skattekortsøknad. Hvis en bekreftet kopi av passet ditt etterspørres per post i stedet for en personlig sjekk, må den være i farger, på begge sider, ikke eldre enn tre måneder, og bekreftet av notarius publicus, domstol, bank, politi, NAV eller annen autorisert fagperson.
- Hva det koster: Skatteetaten krever ikke gebyr for D-nummer, ID-sjekk eller skattekort. Hvis noen ber deg betale for «å skaffe deg et D-nummer», blir du belastet for noe som er gratis. De eneste legitime kostnadene er indirekte: reise til et kontor som utfører ID-sjekker, og et notar- eller bankgebyr hvis du trenger en bekreftet kopi av passet.
- Hvor lang tid det tar: Skatteetaten publiserer ingen garantert behandlingstid for D-nummer, og vi finner ikke på en. Det vi kan fortelle deg er hva som avgjør det: hvor raskt du får en time til ID-sjekk, som varierer etter kontor og sesong, og om søknaden din er komplett. Planlegg for at det tar uker snarere enn dager, og start før du ankommer hvis arbeidsgiveren din lar deg. Sjekk nåværende timekapasitet i Skatteetatens bookingsystem i stedet for å stole på hva en kollega opplevde i fjor.
- Å vente på at arbeidsgiveren ordner det – Mange gjør det, men det er du som blir betalt 50 % skatt i mellomtiden. Spør på dag én om de har søkt, og søk selv hvis de ikke har.
- Å reise til feil skattekontor – Bare 42 kontorer utfører ID-sjekker. Booking bekrefter stedet; å møte opp på nærmeste kontor gjør det ikke.
- Å ta med nasjonalt ID-kort når du trenger pass – Hvis du ikke er EU/EØS/EFTA- eller nordisk borger, godtas bare pass. Dette gjør en booket time til en bortkastet dag.
- Å anta at D-nummeret er permanent – Et D-nummer blir inaktivt etter fem år. Hvis du blir, meld flytting og få et fødselsnummer – ikke fortsett å bruke et nummer som stille utløper.
- Å betale et byrå – Det er gratis. Alle som krever betaling for selve nummeret, krever betaling for ingenting.
- EU/EØS-borgere kan komme til Norge, bo og jobbe uten oppholdstillatelse, og kan få D-nummer så snart en arbeidsgiver eller bank ber om det. Hvis du blir mer enn tre måneder, må du registrere deg hos politiet, som er en separat prosess fra D-nummeret. Ikke-EU-borgere trenger normalt en oppholdstillatelse innvilget før reisen – vanligvis en tillatelse som faglært arbeidstaker knyttet til et konkret jobbtilbud. D-nummeret følger tillatelsen og jobben; det er ikke en erstatning for noen av dem, og det å ha et gir deg ikke rett til å jobbe.
Skal du flytte til Norge, eller nettopp ankommet? NorgeStart forklarer norsk byråkrati, arbeid, skatt, bolig, helse og hverdagsliv på et enkelt språk.